5 november 2019

Hva er et sikkerhetsdatablad, og hvem må ha det?

Alle stoffer og stoffblandinger til yrkesmessig bruk som har miljøskadelige, eksplosive, helse- eller brannfarlige egenskaper skal ha et sikkerhetsdatablad. Men hva innebærer det egentlig? Og hvem må ha det? I denne artikkelen har vi har samlet det viktigste du trenger å vite.

Hvem må ha sikkerhetsdatablader?

Hvis din virksomhet jobber med produkter som har farlige eller skadelige egenskaper, er dere i henhold til Reach-forskriften pålagt å ha sikkerhetsdatablader (SDS), eller datablader, som mange kaller det, for hvert enkelt produkt.

Hva er hensikten med et sikkerhetsdatablad?

Databladets viktigste funksjon er å sikre lovlig og trygg bruk for dem som jobber med kjemikalier. Dette inkluderer også avfallshåndteringen.

Les også: Hvilke lover og regler gjelder for deg som produserer farlig avfall?

Vår erfaring er at det er for mange som ikke bruker databladene aktivt. Dessverre. Det er nemlig viktig informasjon som oppgis for brukere av kjemikalier i et datablad, og det er essensielt å vite hvilke avsnitt som er viktige. Manglende kunnskap og informasjon kan i verste fall få katastrofale følger.

Hva skal et sikkerhetsdatablad inneholde?

Et datablad inneholder informasjon om blant annet farlige egenskaper og anbefalte vernetiltak ved bruk:

  • Kjemikalets klassifisering og merking
  • Grenseverdier for forurensning i arbeidsatmosfæren
  • Førstehjelpstiltak og verneutstyr
  • Helse- og miljøfare
  • Informasjon om håndtering og lagring

Regelverket setter krav til format og innhold. Eksempelvis skal et datablad inneholde 16 obligatoriske punkter. Databladene skal ha norsk tekst og være tydelig merket med dato for når det er utarbeidet, og hvem som har gjort det. Samlingen av alle databladene utgjør et stoffkartotek.

Sikkerhetsdatablader er først og fremst et leverandøransvar

Arbeidsgiver er ansvarlig for at det finnes nødvendig og tilfredsstillende dokumentasjon om kjemikaliene i virksomheten, og skal dessuten sørge for at alle arbeidstakere vet hvordan de får tilgang til stoffkartoteket – og hvordan de skal bruke det. Arbeidstaker på sin side plikter å gjøre seg kjent med kartoteket og følge gitte rutiner.

Men det er leverandøren (produsenter, importører, distributører) av stoffet eller kjemikaliet som skal sørge for at det følger et sikkerhetsdatablad med produktet. Og som arbeidstilsynet påpeker, er det ikke nok at leverandøren legger databladet på sin hjemmeside. Det skal være gratis og gjøres tilgjengelig for mottakeren på papir eller elektronisk. Man kan sende en lenke, men det skal ikke være noe mellomledd, som for eksempel via en nettside.

Kontroll av sikkerhetsdatablad må inn i virksomhetens rutiner

For at både stoffkartotek og hvert enkelt datablad skal være korrekt når det trengs, er det nødvendig med rutiner som sikrer at all informasjon blir kontrollert og oppdatert med jevne mellomrom. Myndighetene anbefaler en gjennomgang av databladene hvert annet år. Rutinen bør også beskrive hvem som er ansvarlig for oppdateringer og kontroll av nye eller reviderte datablad, og hvem som henter inn opplysninger hvis noe mangler.

Merk deg at et godt stoffkartotek krever faglig kunnskap. Vår erfaring på dette området viser at mange ikke er klar over hvilke krav som gjelder, og at en del oversetter informasjon til norsk uten å gjøre en kritisk kontroll av innholdet.

Kiwa tilbyr i samarbeid med Norsk Gjenvinning råd og hjelp i arbeidet med sikkerhetsdatablader. Spør oss gjerne! Jeg anbefaler også arbeidstilsynets temaside hvor du finner mye utfyllende og nyttig informasjon.