Eksponeringsregister

Eksponeringsregister er en viktig del av arbeidsmiljøarbeidet for å beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet. Ved å følge forskriften og sørge for et oppdatert register, kan virksomheter bidra til et tryggere arbeidsmiljø og være forberedt på å håndtere helsemessige konsekvenser av arbeidsrelaterte eksponeringer.

Hva er et eksponeringsregister?

Et eksponeringsregister er et viktig verktøy for å ha oversikt over og dokumentere arbeidstakere som har vært utsatt for visse helseskadelige stoffer eller situasjoner. Dette kan for eksempel være kjemikalier som er kreftfremkallende, arvestoffskadelige eller forplantningsskadelige.

Formålet med eksponeringsregisteret

Hovedformålet med et eksponeringsregister er å ha en mulighet for å spore opp arbeidstakere som har vært utsatt for helseskadelige forhold, da konsekvensene av slik eksponering ofte kan oppstå lang tid etter selve kontakten. Dette er spesielt viktig for tilfeller som f.eks. kreft, som kan utvikles mange år senere. Eksponeringsregisteret skal kunne brukes for å dokumentere eksponering i forbindelse med rett til erstatning på grunn av yrkessykdom.

Forskriftskrav

Forskrift om utførelse av arbeid definerer hvilke områder som det er krav til register over eksponerte arbeidstakere. Disse områdene er:

• Arbeidstakere utsatt for bly, kreftfremkallende kjemikalier, arvestoffskadelige kjemikalier og reproduksjonsskadelige kjemikalier
• Arbeidstakere som har vært eller kan bli utsatt for støv med asbestfiber
• Arbeidstakere eksponert for biologiske faktorer
• Arbeidstakere utsatt for ioniserende stråling
• Arbeidstakere utsatt for helsefarlige stoffer ved bergarbeid

I forskriften er det også gitt plikter og krav til innholdet i de forskjellige eksponeringsregisterne.

Innhold i eksponeringsregisteret

Eksponeringsregisteret skal inneholde:

• Navn og fødselsnummer
• Stilling og type arbeid
• Ansettelsesdato og eventuell sluttdato
• Arbeidssted
• Type eksponering (f.eks. hvilke farlige kjemikalier og hvordan), nivå, tidspunkt og varighet (dette gjelder også ved uhell og ulykker)
• For arbeid med asbest og visse kjemikalier, kreves det også informasjon om helseundersøkelser og navnet på den ansvarlige legen

Tilgang til registeret

Verneombud, arbeidsmiljøutvalg og andre personer med særlig oppgave å ivareta sikkerhet og helse i virksomheten skal ha tilgang til informasjon i eksponeringsregisteret. Ansatte skal ha tilgang til informasjon om seg selv. I tillegg skal Arbeidstilsynet få tilgang på forespørsel.

Utfordringer og lagring

En utfordring er at ansatte ofte ikke fører eller registrerer sine eksponeringer. Det er derfor viktig at virksomheter oppfordrer til og sikrer at eksponeringer blir ført. Lagringsperioden for registeret varierer fra 10 til 60 år etter at eksponeringen er avsluttet. Dette er avhengig av typen eksponering og virksomheten. For kjemikalier er lagringstiden minst 60 år.

Hvis virksomheten avsluttes, må registeret overføres til Arbeidstilsynet.

Stoffkartotek med innebygd eksponeringsregister

Vårt stoffkartotek, Kiwa Impact, har innebygd eksponeringsregister. Lær mer om vårt stoffkartotek her.