Ny versjon av GLOBALG.A.P. IFA Aquaculture
GLOBALG.A.P. IFA Aquaculture er en internasjonal standard for produksjon av oppdrettsfisk. Den har særskilt søkelys mot mattrygghet, miljøbeskyttelse, arbeidsmiljø og dyrevelferd. 1. januar 2024 trådte versjon 6 av standarden i kraft. Revisjonsleder Morten Berntsen i Kiwa gjør her rede for de viktigste endringene.
Morten Berntsen forklarer at i likhet med den forrige versjonen består den nye versjon 6 av to varianter. Den ene er en IFA (Integrated Farm Assurance) Smart-variant som kan brukes på alle typer akvakulturinstallasjoner. Denne varianten er den mest brukte i Norge. Den andre er en såkalt GFS-variant som har noe mer omfattende krav til mattrygghet. Denne varianten er ennå ikke godkjent av GFSI og er dermed foreløpig ikke implementert (versjon 5.4.1 brukes per idag).
- Det er flere endringer i GLOBALG.A.P. IFA Aquaculture Versjon 6. Hovedendringen er at det er laget en ny sjekkliste der 26 ulike temaer og kravene knyttet til dem er presentert på en mer systematisk og oversiktlig måte, forteller Berntsen og fortsetter:
- I tillegg til systematiseringen av sjekklisten, har den nye versjonen endringer i kravene og justeringer av enkelte kravpunkter. Som kjent er kravene i standarden klassifisert i tre typer: Major Must, Minor Must og Recommendation. GLOBALG.A.P.s prinsipp for å introdusere nye krav i forbindelse med revideringer er at et kravpunkt først kommer inn i standarden som en Recommendation, for så gradvis bli oppjustert til Minor Must og deretter til Major Must . I forbindelse med overgangen fra versjon 5 til 6 er et vesentlig antall Minor Musts oppjustert til Major Musts, noen Recommendations er oppgradert til Minor Musts, og noen få nye Recommendations er kommet inn.
Krav til dokumentasjon
Berntsen poengterer at versjon 6 har strengere krav til dokumentasjon. Begrep som dokumentert prosedyre og dokumentert informasjon er brukt i større grad enn tidligere.
- Det vil si at det er en del mer utfyllende krav til systematikken rundt behandlingen av de ulike kontrollpunktene, og at det skal foreligge skriftlige prosessbeskrivelser. Det er også i flere tilfeller krav til beregning av nøkkeltall eller indikatorer som vil bli gjennomgått som en del av revisjonen, sier Berntsen.
Akvakulturhelseplan
I den forrige versjonen av standarden var det krav til en veterinærhelseplan (VHP). Nå har denne endret navn til akvakulturhelseplan (AHP), og det er en del mer omfattende krav knyttet til hva planen skal inneholde. Det anbefales at den enkelte oppdretter går gjennom og reviderer helseplanen i samarbeid med sin veterinær for å sikre at minimumskriteriene oppfylles.
Fiskevelferd og bruk av kjemikalier
Det er også økt fokus på fiskevelferd og fiskehelse i versjon 6. Berntsen utdyper:
- Fiskevelferd er definert som vesentlig mer enn bare fravær av død og sykdom. Det er fokus på at fisken i sin livsfase og i alle faser av produksjon har god helse og velferd.
- Det er også vel verdt å legge merke til at kravene til bruk av kjemikalier som kan komme i kontakt med fisken er innskjerpet. Det kan være desinfeksjonsmidler, og det kan være rengjøringsmidler. Disse kjemikaliene skal være godkjent for kontakt med akvakulturdyr og -organismer, sier Berntsen.
Krav til underleverandører
Berntsen fremhever også et punkt i den nye versjonen som kanskje har gått litt under radaren hos mange.
- Underleverandører som er i kontakt med et anlegg i drift, det være seg servicebåter, brønnbåter, bløggebåter, dykkeoperasjoner, er underlagt visse krav. GLOBALG.A.P.-sertifiserte oppdrettere skal ha kontroll på sine underleverandører, sier Berntsen og fortsetter:
- I den gamle versjonen av standarden kunne oppdretterne sikre at underleverandører oppfylte standardens krav på to måter:
- Intern revisjon av underleverandører for å sjekke at de hadde relevante systemer og prosedyrer på plass.
- Kreve en samsvarserklæring utstedt av et godkjent sertifiseringsorgan.
IFA versjon 6 opprettholder muligheten for at produsenter gjennomfører internrevisjon av underleverandører, men vi ser at flere og flere produsenter overlater underleverandørrevisjoner til sertifiseringsorganene. Den beste måten for en underleverandør å bekrefte oppfyllelse av GLOBALG.A.P. krav og dokumentere etterlevelse er å få utstedt en samsvarserklæring eller «Letter of Conformance» fra et akkreditert sertifiseringsselskap.
- Oppdrettsselskapene står som sagt fortsatt fritt til å gjennomføre internrevisjon av sine underleverandører, men for en underleverandør kan dette betyr flere revisjoner hvert år dersom de har flere kunder. Ved å bruke et sertifiseringsorgan trengs det kun en revisjon per år, understreker Berntsen.