Bærekraft fra A til Å

Bærekraft fra A til Å - Ord og begreper innen bærekraft

Vi har samlet de viktigste begrepene innen bærekraftig utvikling for å hjelpe deg med å navigere i dette viktige feltet. Ordboken vil kontinuerlig bli oppdatert for å sikre at du alltid har tilgang til den nyeste og mest relevante informasjonen.

A

  • Aktivitet- og redegjørelsesplikten (ARP): Likestillings – og diskrimineringsloven stiller krav og plikter til virksomheter knyttet til deres arbeid med likestilling og diskriminering. Dette skal rapporteres i tråd med aktivitet – og redegjørelsesplikten. Det er likestillingsombudet som veileder og følger opp rapporteringsplikten.
  • Aktsomhetsvurdering: Aktsomhetsvurdering er en prosess for å identifisere, forebygge, redusere og redegjøre for faktiske og potensielle negative konsekvenser av en virksomhets aktiviteter på menneskerettigheter og arbeidsforhold. Dette er en kontinuerlig prosess som følger OECDs retningslinjer.
  • Ansvarlig næringsliv: Ansvarlig næringsliv handler om hvilket ansvar næringslivsaktører forventes å påta seg for mennesker, samfunn og miljø som påvirkes av deres virksomhet. Dette gjelder både private og statlig eide selskaper, og uavhengig av om de har sin virksomhet i Norge eller i andre land. Det innebærer å følge internasjonale retningslinjer som OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.
  • Anti-korrupsjon: Anti-korrupsjon refererer til tiltak og strategier som er utformet for å forhindre og bekjempe korrupsjon. Dette kan inkludere lover og reguleringer, samt initiativer for å fremme åpenhet, ansvarlighet og integritet i både offentlig og privat sektor. ISO 37001 er en internasjonal standard som hjelper organisasjoner med å implementere et ledelsessystem for å forhindre, oppdage og håndtere korrupsjon.
  • Arealendringer: Arealendringer refererer til endringer i bruken av landarealer, ofte som følge av menneskelige aktiviteter som urbanisering, landbruk, skogbruk og infrastrukturutvikling. Disse endringene kan ha betydelige konsekvenser for biologisk mangfold, da de kan ødelegge eller fragmentere leveområder for planter og dyr. Arealendringer er en av de største truslene mot naturmangfoldet.
  • Arealnøytralitet: Arealnøytralitet er et prinsipp som innebærer at man kompenserer for natur som går tapt ved utbygging ved å restaurere eller beskytte tilsvarende arealer andre steder. Målet er å oppnå netto null tap av naturmangfold, slik at det samlede arealet av naturlige habitater forblir uendret. Dette kan inkludere tiltak som gjenbruk av allerede utbygde områder og restaurering av ødelagte naturområder.

B

  • Bærekraftig utvikling: Utvikling som møter dagens behov uten å kompromittere fremtidige generasjoners evne til å møte sine behov. 
  • Bærekraftsrapport: En rapport som gir informasjon om en organisasjons økonomiske, miljømessige og sosiale prestasjoner. 
  • Bærekraftig finans: Finansielle tjenester som tar hensyn til miljømessige, sosiale og styringsmessige (ESG) faktorer for å fremme bærekraftig økonomisk vekst.
  • Biokull: Biokull er et porøst, karbonrikt og stabilt materiale som produseres ved pyrolyse av biomasse. Pyrolyse er en termisk nedbrytningsprosess som skjer ved høye temperaturer (400-700 °C) med begrenset tilgang på oksygen. Biokull har en unik evne til å binde karbon over lang tid, noe som gjør det til et effektivt verktøy for karbonfangst og lagring. I tillegg kan biokull forbedre jordkvaliteten ved å øke jordens struktur, vannretensjon og mikrobiell aktivitet.
  • Blågrønn infrastruktur: Dette begrepet brukes for å beskrive integrerte systemer av både vann- og grøntområder som sammen bidrar til å forbedre miljøkvaliteten og økosystemtjenester i urbane områder. Det understreker viktigheten av både vann (blå) og vegetasjon (grønn) i å skape bærekraftige og motstandsdyktige bymiljøer  .

C

  • CSRD: Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) er en EU-direktiv som trådte i kraft 5. januar 2023. Den moderniserer og styrker reglene for rapportering av sosial og miljømessig informasjon som selskaper må oppgi. CSRD krever at store selskaper og børsnoterte små og mellomstore bedrifter rapporterer om hvordan bærekraftsspørsmål påvirker deres virksomhet og hvordan deres aktiviteter påvirker mennesker og miljø. 
  • CO2-ekvivalenter: En måleenhet som brukes for å sammenligne utslippene av forskjellige klimagasser basert på deres globale oppvarmingspotensial (GWP). Dette gjør det mulig å uttrykke effekten av ulike klimagasser i form av mengden CO₂ som ville ha samme oppvarmingseffekt5.
  • CO2e: En forkortelse for karbondioksidekvivalenter, som brukes til å måle og sammenligne effekten av ulike klimagasser på global oppvarming. CO2e gjør det mulig å uttrykke utslippene av forskjellige klimagasser i en felles enhet.
  • CSDDD (Corporate Sustainability Due Diligence Directive): CSDDD er et EU-direktiv som krever at selskaper utfører aktsomhetsvurderinger for å identifisere og håndtere negative påvirkninger på menneskerettigheter og miljø i deres virksomhet og verdikjeder.
  • Code of conduct: En code of conduct (atferdskodeks) er et sett med regler og retningslinjer som beskriver normer, regler og ansvar for riktig praksis innenfor en organisasjon eller for en enkeltperson. Den fungerer som en veiledning for hvordan ansatte forventes å oppføre seg, og kan inkludere alt fra etiske prinsipper til spesifikke regler for oppførsel og handlinger. En atferdskodeks bidrar til å skape en trygg, respektfull og produktiv arbeidsplass ved å sette klare forventninger til oppførsel.
  • CE merking: CE-merking (Conformité Européenne) er en sertifisering som viser at et produkt oppfyller helse-, sikkerhets- og miljøkravene som er fastsatt i EU-lovgivningen. Produkter med CE-merket kan fritt omsettes innenfor det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS). CE-merket indikerer at produsenten har erklært at produktet er i samsvar med alle relevante EU-direktiver og forskrifter, men det er ikke en kvalitetsindikator eller et sikkerhetsmerke.

D

  • Dimensjoner av bærekraft: Bærekraftig utvikling består av tre hoveddimensjoner: økonomi, miljø og sosiale forhold. Disse dimensjonene må balanseres for å oppnå bærekraftig utvikling.
  • Dobbel vesentlighetsanalyse: En dobbel vesentlighetsanalyse vurderer både hvordan et selskaps aktiviteter påvirker miljøet og samfunnet, og hvordan eksterne faktorer påvirker selskapets økonomiske ytelse. Dette er et krav under CSRD for å sikre omfattende bærekraftsrapportering.
  • Digitalt produktpass (DPP): Et verktøy som gir detaljert informasjon om en produkts livssyklus. Det inkluderer data om produktets opprinnelse, materialer, produksjonsprosesser og miljøpåvirkning. DPP gjør det mulig for produsenter, forbrukere og myndigheter å spore og verifisere bærekraften til produkter gjennom hele verdikjeden

Hjelp til bærekraft?

I en verden som stadig blir mer opptatt av bærekraft, hjelper Kiwa bedrifter med å navigere gjennom komplekse utfordringer og åpne nye forretningsmuligheter.

Se hvordan vi kan hjelpe deg med bærekraft

E

  • EU taksonomi: Et klassifiseringssystem som definerer hvilke økonomiske aktiviteter som kan anses som bærekraftige i henhold til EU-regelverket.
  • EPD (Environmental Product Declaration): En miljødeklarasjon som gir kvantifisert miljøinformasjon om livssyklusen til et produkt for å muliggjøre sammenligning mellom produkter. 
  • ESG (Environmental, Social, and Governance): Et rammeverk som brukes for å vurdere hvor bærekraftig og etisk en virksomhet opererer. ESG-kriterier inkluderer miljøpåvirkning, sosiale forhold og styringspraksis.
  • ESRS (European Sustainability Reporting Standards): ESRS er sett med standarder som selskaper må følge for å rapportere om bærekraftsrelaterte påvirkninger, muligheter og risikoer under Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). Disse standardene dekker miljømessige, sosiale og styringsmessige temaer.
  • Ecodesign: Ecodesign refererer til metoden for å designe produkter eller tjenester med miljøet i tankene. Målet er å redusere miljøpåvirkningen gjennom hele produktets livssyklus, fra råvareutvinning til produksjon, bruk og avhending. Ecodesign-prinsipper inkluderer å forbedre produktets holdbarhet, reparerbarhet, resirkulerbarhet og energieffektivitet.
  • Energieffektivitet: Energieffektivitet betyr å bruke mindre energi for å utføre samme oppgave, noe som reduserer energisløsing. Dette kan oppnås gjennom teknologiske forbedringer, bedre isolasjon, energieffektive apparater og optimalisering av energibruk. Energieffektivitet bidrar til å redusere klimagassutslipp, senke energikostnader og forbedre energisikkerheten.
  • Energiledelse: Energiledelse innebærer systematisk styring av energibruk for å forbedre energieffektiviteten og redusere energikostnadene. ISO 50001 er en internasjonal standard for energiledelse som gir krav til etablering, implementering og forbedring av energiledelsessystemer. Standarden hjelper organisasjoner med å sette energimål, overvåke energiforbruk og kontinuerlig forbedre energiytelsen.
  • EU Green Deal: EU Green Deal er en omfattende plan fra EU-kommisjonen som har som mål å gjøre Europa til verdens første klimanøytrale kontinent innen 2050. Den inkluderer tiltak for å redusere klimagassutslipp, fremme sirkulær økonomi, beskytte biologisk mangfold og forbedre energieffektiviteten. Green Deal er også en vekststrategi som skal sikre at økonomisk vekst er frikoblet fra ressursbruk, og at ingen mennesker eller steder blir etterlatt i overgangen til en bærekraftig økonomi.
  • EU Kommisjonen: EU-kommisjonen er den utøvende grenen av EU og har ansvar for å foreslå og gjennomføre EU-lovgivning, inkludert bærekraftstiltak. Kommisjonen spiller en nøkkelrolle i å drive frem EUs bærekraftsmål gjennom initiativer som EU Green Deal. Den jobber også med å sikre at medlemslandene overholder miljø- og klimaregelverk, og fremmer bærekraftig utvikling på tvers av sektorer som energi, transport og landbruk.
  • Europaparlamentet: Europaparlamentet er EUs lovgivende organ som representerer EU-borgerne. Parlamentet har en viktig rolle i å vedta lover og budsjetter som støtter bærekraftig utvikling. Det arbeider tett med EU-kommisjonen og Rådet for å sikre at EUs politikk og lovgivning fremmer miljøvern, klimahandling og sosial rettferdighet. Parlamentet har også vært en pådriver for ambisiøse klimamål og tiltak for å beskytte biologisk mangfold og redusere forurensning.

F

  • FN: FN (De forente nasjoner) er en internasjonal organisasjon grunnlagt i 1945 for å fremme fred, sikkerhet, og samarbeid mellom land. FN spiller en sentral rolle i bærekraftig utvikling gjennom sine bærekraftsmål (Sustainable Development Goals, SDGs), som består av 17 mål og 169 delmål. Disse målene er en global arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 20301. FN arbeider også med å fremme bærekraftig utvikling gjennom initiativer som Parisavtalen, som har som mål å begrense global oppvarming til godt under 2 grader Celsius.
  • FNs bærekraftsmål: En samling av 17 globale mål vedtatt av FN i 2015 for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Disse målene gir en felles plan for bærekraftig utvikling
  • Fornybar energi: Energi som kommer fra naturlige kilder som sol, vind, vann og biomasse, som kontinuerlig fornyes og ikke går tom. Fornybar energi er viktig for å redusere avhengigheten av fossile brensler og redusere klimagassutslipp.
  • Fair Trade (rettferdig handel): En bevegelse som sikrer at produsenter i utviklingsland får en rettferdig pris for sine produkter, arbeider under gode arbeidsforhold og har tilgang til bærekraftige produksjonsmetoder.
  • Fossile brensler: Energikilder som kull, olje og naturgass, som dannes fra nedbrytning av organiske materialer over millioner av år. Bruk av fossile brensler bidrar til klimagassutslipp og global oppvarming.

G

  • GRI (Global Reporting Initiative): En internasjonal standard for bærekraftsrapportering som hjelper organisasjoner med å forstå og kommunisere deres påvirkning på kritiske bærekraftsspørsmål.
  • Grønnvasking: Når en bedrift eller et produkt fremstilles som mer miljøvennlig enn det egentlig er, ofte gjennom vage, overdrevne eller feilaktige påstander. Dette er en form for villedende markedsføring.
  • Grønn økonomi: En økonomi som fremmer økonomisk vekst gjennom miljøvennlige investeringer som ivaretar miljø, klima og sosiale forhold. Målet er å oppnå bærekraftig utvikling ved å balansere økonomisk vekst med miljøvern.
  • GHG-protokollen (Greenhouse Gas Protocol): En global standard for å måle og rapportere utslipp av klimagasser. Protokollen gir retningslinjer for bedrifter og myndigheter for å beregne og rapportere sine klimagassutslipp.
  • GAP analyse: En GAP-analyse er en metode som brukes for å identifisere forskjellen mellom nåværende tilstand og ønsket fremtidig tilstand innenfor et bestemt område, som bærekraft. I en bærekraftskontekst kan en GAP-analyse hjelpe organisasjoner med å identifisere hvilke tiltak som må iverksettes for å oppnå bærekraftsmålene, for eksempel ved å vurdere nåværende praksis mot beste praksis eller regulatoriske krav.
  • Gjenvinning: Gjenvinning refererer til prosessen med å samle inn og behandle avfallsmaterialer for å lage nye produkter. Dette reduserer behovet for å utvinne nye råmaterialer, sparer energi og reduserer klimagassutslipp. Gjenvinning er en viktig del av sirkulærøkonomien, som har som mål å holde materialer og produkter i bruk så lenge som mulig for å minimere avfall og miljøpåvirkning.
  • Gjenbruk: Gjenbruk innebærer å bruke produkter eller materialer på nytt i stedet for å kaste dem. Dette kan inkludere alt fra å bruke gamle klær på nytt til å reparere og oppgradere elektronikk. Gjenbruk bidrar til å redusere avfallsmengden og ressursforbruket, og er en viktig strategi for å oppnå bærekraftig utvikling ved å forlenge levetiden til produkter og materialer.
  • Global warming: Global warming (global oppvarming) refererer til den langsiktige økningen i jordens gjennomsnittstemperatur, hovedsakelig forårsaket av menneskelige aktiviteter som forbrenning av fossile brensler og avskoging. Dette fører til klimaendringer som har vidtrekkende konsekvenser for økosystemer, værmønstre og menneskelig helse. Å bekjempe global oppvarming krever globale tiltak for å redusere klimagassutslipp og fremme bærekraftige praksiser.

H

  • Havforvaltning: Dette refererer til bærekraftig forvaltning av havressurser, inkludert fiskeri, havbruk og bevaring av marine økosystemer. Målet er å sikre at havene forblir sunne og produktive for fremtidige generasjoner.
  • Habitatbevaring: Bevaring av naturlige habitater for å beskytte biologisk mangfold og sikre at arter har de nødvendige ressursene for å overleve. Dette inkluderer tiltak for å forhindre habitatødeleggelse og fragmentering.

I

  • Indikatorer: Dette refererer til målbare verdier som brukes til å vurdere fremgang mot bærekraftsmål. Indikatorer kan inkludere data om karbonutslipp, energiforbruk, vannforbruk og biologisk mangfold.
  • Integrert rapportering: En form for rapportering som kombinerer finansiell og ikke-finansiell informasjon for å gi et helhetlig bilde av en organisasjons ytelse, inkludert dens bærekraftsinnsats.
  • Inkluderende vekst: Økonomisk vekst som er rettferdig fordelt og gir fordeler til alle deler av samfunnet, spesielt de mest sårbare og marginaliserte gruppene.
  • Interessent: En interessent er en person, gruppe eller organisasjon som har interesse i eller påvirkes av en virksomhets aktiviteter, beslutninger og politikk. I en bærekraftskontekst inkluderer interessenter ofte kunder, ansatte, leverandører, investorer, lokalsamfunn og myndigheter. Å identifisere og engasjere interessenter er viktig for å sikre at virksomhetens bærekraftstiltak er relevante og effektive.
  • Interessentanalyse: En interessentanalyse er en prosess for å identifisere og vurdere interessentene til en virksomhet eller et prosjekt. Analysen hjelper med å forstå interessentenes behov, forventninger og hvordan de kan påvirke eller bli påvirket av virksomhetens bærekraftstiltak. Dette er viktig for å utvikle strategier som tar hensyn til interessentenes synspunkter og for å bygge sterke relasjoner med dem.
  • ISO 14064 Klimaregnskap: ISO 14064 er en internasjonal standard for kvantifisering og rapportering av klimagassutslipp og -fjerning. Den gir retningslinjer for å utvikle, administrere og rapportere et klimaregnskap, som er viktig for å måle og redusere en virksomhets karbonavtrykk. Standarden bidrar til å sikre nøyaktighet, konsistens og transparens i rapporteringen av klimagassutslipp.
  • ISO 14001 Miljøledelse: ISO 14001 er en internasjonal standard for miljøledelsessystemer. Den gir en ramme for organisasjoner til å forbedre sin miljøprestasjon gjennom effektiv ressursbruk og reduksjon av avfall. Standarden hjelper virksomheter med å oppfylle lovpålagte miljøkrav og fremme bærekraftig utvikling ved å integrere miljøhensyn i deres forretningsprosesser.
  • ISO 50001 Energiledelse: ISO 50001 er en internasjonal standard for energiledelsessystemer. Den gir retningslinjer for å etablere, implementere og forbedre energiledelse i en organisasjon. Målet er å redusere energiforbruket, øke energieffektiviteten og redusere miljøpåvirkningen. Standarden hjelper virksomheter med å systematisk administrere energibruken og oppnå bærekraftige energimål.
  • ILO: International Labour Organization (ILO) ble etablert i 1919 og har som mål å fremme sosial rettferdighet og internasjonalt anerkjente menneskerettigheter i arbeidslivet. ILO har vedtatt 190 kjernekonvensjoner som dekker grunnleggende rettigheter og prinsipper, inkludert forbud mot barnearbeid, tvangsarbeid, diskriminering og retten til organisasjonsfrihet. ILO spiller en viktig rolle i å fremme anstendige arbeidsforhold globalt.
  • IPBES: Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES) er en mellomstatlig organisasjon som ble opprettet for å styrke grensesnittet mellom vitenskap og politikk på spørsmål om biologisk mangfold og økosystemtjenester. IPBES utfører vurderinger av kunnskap om biologisk mangfold og økosystemtjenester, og gir beslutningstakere vitenskapelig basert informasjon for å fremme bærekraftig bruk og bevaring av naturressurser.
  • IPCC: Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) er FNs organ for vurdering av vitenskapen relatert til klimaendringer. IPCC samler og vurderer den nyeste forskningen om klimaendringer, deres virkninger og mulige tiltak for å redusere utslipp og tilpasse seg endringene. IPCCs rapporter er viktige for å informere internasjonale klimaforhandlinger og nasjonale klimapolitikker.

J

  • Jordforvaltning: Dette refererer til praksisen med å bruke og forvalte jordressurser på en måte som opprettholder deres produktivitet og helse over tid. Bærekraftig jordforvaltning inkluderer tiltak for å forhindre erosjon, forbedre jordstruktur og bevare næringsstoffer.

K

  • Klimanøytralitet: Å balansere utslipp av klimagasser med tiltak som fjerner eller reduserer disse utslippene, for eksempel gjennom karbonfangst eller skogplanting.
  • Klimaregnskap: En oversikt over en virksomhets utslipp av klimagasser, ofte delt inn i Scope 1 (direkte utslipp), Scope 2 (indirekte utslipp fra energiforbruk) og Scope 3 (andre indirekte utslipp fra for eksempel innkjøp av varer og tjenester).
  • Klimabudsjett: Klimabudsjett er et verktøy som brukes av myndigheter og organisasjoner for å planlegge og overvåke tiltak for å redusere klimagassutslipp. Det fungerer som et økonomisk budsjett, men fokuserer på karbonutslipp i stedet for penger. Klimabudsjettet setter mål for utslippsreduksjoner og identifiserer konkrete tiltak som må gjennomføres for å nå disse målene. Dette bidrar til å sikre at klimamålene blir integrert i alle deler av samfunnsplanleggingen og økonomien.
  • Klimarisiko: Klimarisiko refererer til de potensielle negative konsekvensene av klimaendringer for natur, samfunn og økonomi. Dette inkluderer både fysiske risikoer, som økt hyppighet av ekstreme værhendelser og stigende havnivå, og overgangsrisikoer, som økonomiske og regulatoriske endringer knyttet til overgangen til en lavutslippsøkonomi. Å forstå og håndtere klimarisiko er viktig for å sikre bærekraftig utvikling og økonomisk stabilitet.
  • Karbonfangst: Teknologier og metoder for å fange og lagre karbondioksid (CO₂) fra industrielle prosesser og energiproduksjon for å redusere utslippene til atmosfæren. Dette er også kjent som karbonfangst og lagring (CCS).
  • Karbonkreditter: Sertifikater som representerer en reduksjon på ett tonn CO₂-utslipp. Disse kan kjøpes og selges på karbonmarkedet som en måte å kompensere for utslipp. Karbonkreditter brukes ofte i prosjekter som reduserer utslipp i utviklingsland.
  • Klimaendringer: Klimaendringer refererer til langsiktige endringer i temperatur, nedbørsmønstre og andre klimavariabler på jorden. Disse endringene er hovedsakelig forårsaket av menneskelige aktiviteter som forbrenning av fossile brensler, avskoging og industriell produksjon, som øker konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren. Klimaendringer har vidtrekkende konsekvenser for økosystemer, menneskers helse, matvaresikkerhet og økonomisk stabilitet. Å bekjempe klimaendringer krever globale tiltak for å redusere klimagassutslipp og fremme bærekraftige praksiser.
  • Klimapanelet: FNs klimapanel (IPCC) er et vitenskapelig organ opprettet i 1988 av FNs miljøprogram (UNEP) og Verdens meteorologiorganisasjon (WMO). IPCCs hovedoppgave er å vurdere og sammenfatte den nyeste vitenskapelige kunnskapen om klimaendringer, deres virkninger og mulige tiltak for å begrense dem. IPCCs rapporter gir et viktig vitenskapelig grunnlag for internasjonale klimaforhandlinger og nasjonal klimapolitikk. Panelet har utgitt flere hovedrapporter som gir et omfattende bilde av klimasystemet og nødvendige tiltak for å bekjempe klimaendringer.
Kontakt

Usikker på hvor du skal starte med bærekraftsarbeidet?

Vi forstår at det kan være utfordrende å vite hvor man skal begynne. Våre erfarne rådgivere er her for å veilede og hjelpe din bedrift i gang med bærekraftsarbeidet. 

Send oss en forespørsel

L

  • Livssyklusanalyse (LCA): En metode for å vurdere miljøpåvirkningen av et produkt gjennom hele dets livssyklus, fra råvareutvinning til avhending.
  • Likestillings – og diskrimineringsloven: Likestillings- og diskrimineringsloven er en norsk lov som har til formål å fremme likestilling og hindre diskriminering på alle samfunnsområder. Loven dekker diskriminering basert på kjønn, etnisitet, religion, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering og andre vesentlige forhold. I en bærekraftskontekst bidrar loven til sosial bærekraft ved å sikre at alle individer har like muligheter og rettigheter, noe som er essensielt for et rettferdig og inkluderende samfunn.
  • Likestillingsombudet: Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) er en norsk offentlig institusjon som arbeider for å fremme likestilling og bekjempe diskriminering. Ombudet gir råd og veiledning til enkeltpersoner og organisasjoner, og overvåker at likestillings- og diskrimineringsloven blir fulgt. I en bærekraftskontekst spiller ombudet en viktig rolle i å sikre sosial rettferdighet og inkludering, som er grunnleggende for bærekraftig utvikling.
  • Lineær økonomi: Lineær økonomi er en økonomisk modell der ressurser utvinnes, brukes og deretter kastes som avfall. Denne modellen fører til overforbruk av ressurser og økt miljøbelastning. I kontrast til en sirkulær økonomi, som fokuserer på gjenbruk og resirkulering, er lineær økonomi ikke bærekraftig på lang sikt. Overgangen fra en lineær til en sirkulær økonomi er avgjørende for å redusere miljøpåvirkningen og fremme bærekraftig ressursbruk.
  • Leverandør: En leverandør er en person eller et selskap som leverer varer eller tjenester til en annen virksomhet. I en bærekraftskontekst er det viktig at leverandører følger bærekraftige praksiser, som inkluderer etiske arbeidsforhold, miljøvennlig produksjon og ansvarlig ressursbruk. Dette bidrar til å sikre at hele verdikjeden er bærekraftig.
  • Leverandørkjede: En leverandørkjede består av de aktørene som er involvert i fremstillingen av en vare eller en tjeneste (iflg Åpenhetsloven §3d)
  • Leverandøroppfølging: Leverandøroppfølging innebærer å overvåke og evaluere leverandørenes praksis for å sikre at de oppfyller kravene til bærekraft, etikk og kvalitet. Dette kan inkludere revisjoner, risikovurderinger og samarbeid for å forbedre bærekraftsprestasjonene. Effektiv leverandøroppfølging bidrar til å redusere risikoen for brudd på menneskerettigheter, miljøskader og andre negative konsekvenser i leverandørkjeden.

M

  • Matsvinn: Dette refererer til mat som kastes eller går tapt gjennom hele verdikjeden, fra produksjon til forbruk. Reduksjon av matsvinn er viktig for å forbedre matsikkerhet og redusere miljøpåvirkningen.
  • Miljøledelse: Dette refererer til praksisen med å administrere og kontrollere en organisasjons miljøpåvirkninger. Miljøledelse inkluderer utvikling og implementering av miljøpolitikker, mål og prosedyrer for å redusere negativ miljøpåvirkning.
  • Miljøpåvirkning: Dette refererer til de effektene en aktivitet, prosess eller produkt har på miljøet. Miljøpåvirkning kan inkludere utslipp av forurensende stoffer, ressursforbruk og habitatødeleggelse.
  • Menneskerettsloven: En norsk lov med formål om å styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rett.
  • Miljøfyrtårn: Miljøfyrtårn er Norges ledende sertifiseringsordning for virksomheter som ønsker å dokumentere sitt arbeid med miljø og bærekraft. Sertifiseringen hjelper virksomheter med å systematisere og forbedre sitt miljøarbeid, og dekker områder som avfallshåndtering, energibruk, innkjøp, transport og arbeidsmiljø. Miljøfyrtårn-sertifiseringen er anerkjent av myndighetene og er tilpasset FNs bærekraftsmål, noe som gjør den til et effektivt verktøy for å fremme bærekraftig utvikling.

N

  • Naturrisiko: Risikoen for negative konsekvenser for samfunn og næringer som følge av tap og forringelse av natur og biologisk mangfold. Dette inkluderer både direkte effekter på økosystemer og indirekte økonomiske konsekvenser. 
  • Naturavtalen: Naturavtalen, også kjent som Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework, er en internasjonal avtale vedtatt i 2022 for å stanse og reversere tap av natur innen 2030. Avtalen inkluderer mål som å bevare 30 % av land og hav og restaurere 30 % av ødelagt natur.
  • Naturbaserte løsninger: Naturbaserte løsninger (NBS) er tiltak som bruker naturens egne prosesser for å løse miljø- og samfunnsutfordringer. Disse løsningene kan bidra til å redusere klimagassutslipp, forbedre vannkvalitet, øke biologisk mangfold og styrke motstandsdyktigheten mot klimaendringer. Eksempler inkluderer restaurering av våtmarker for å forhindre flom, planting av trær for å forbedre luftkvaliteten, og bruk av grønne tak og vegger i byområder for å redusere varmeøyeffekten.
  • Natur: Natur refererer til det fysiske universet og alle levende og ikke-levende ting som finnes i det, inkludert planter, dyr, landskap og økosystemer. I en bærekraftskontekst er bevaring og bærekraftig bruk av naturressurser avgjørende for å opprettholde økosystemtjenester som ren luft, rent vann og fruktbar jord, som alle er nødvendige for menneskelig velferd og overlevelse.
  • Naturmangfold: Naturmangfold (biologisk mangfold) refererer til mangfoldet av levende organismer på jorden, inkludert variasjonen innen arter, mellom arter og av økosystemer. Et rikt naturmangfold er viktig for økosystemenes helse og stabilitet, og gir oss essensielle tjenester som pollinering av avlinger, nedbrytning av organisk materiale og regulering av klimaet. Bevaring av naturmangfold er derfor en nøkkelkomponent i bærekraftig utvikling.
  • Naturtype: En naturtype er en ensartet type natur som inkluderer alle arter som lever der og det miljøet de lever i. Eksempler på naturtyper inkluderer skog, våtmark, gressland og fjellområder. Hver naturtype har unike økologiske funksjoner og bidrar til det samlede naturmangfoldet. Kartlegging og bevaring av ulike naturtyper er viktig for å sikre at økosystemene forblir funksjonelle og motstandsdyktige mot endringer.
  • Naturpositivitet: Naturpositivitet er et konsept som innebærer at menneskelige aktiviteter ikke bare skal minimere skade på naturen, men også bidra til å gjenopprette og forbedre den. Målet er å oppnå en netto positiv effekt på naturen ved å beskytte, restaurere og bærekraftig forvalte økosystemer. Dette kan inkludere tiltak som å plante trær, restaurere ødelagte habitater og redusere forurensning. Naturpositivitet er en ambisiøs tilnærming som søker å sikre at naturen trives og fortsetter å levere viktige økosystemtjenester for fremtidige generasjoner.

O

  • Ombruk: Dette refererer til gjenbruk av produkter eller materialer uten å endre deres opprinnelige form. Ombruk bidrar til å redusere avfall og ressursforbruk ved å forlenge levetiden til produkter.
  • Ombrukskartlegging: Ombrukskartlegging er prosessen med å identifisere og vurdere bygningskomponenter og materialer som kan gjenbrukes i stedet for å kastes. Dette gjøres ofte før riving eller rehabilitering av bygg for å maksimere gjenbrukspotensialet og redusere avfall. Ombrukskartlegging bidrar til sirkulær økonomi ved å forlenge levetiden til materialer og redusere behovet for nye ressurser, noe som igjen reduserer klimagassutslipp og miljøpåvirkning.
  • OECD: OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) er en internasjonal organisasjon som arbeider for å fremme politikk som forbedrer økonomisk og sosial velstand over hele verden. I en bærekraftskontekst bidrar OECD med forskning, data og retningslinjer for å støtte bærekraftig utvikling. Organisasjonen spiller en viktig rolle i å fremme grønne økonomier, redusere ulikhet og sikre at økonomisk vekst er miljømessig bærekraftig.

P

  • Parisavtalen: En internasjonal avtale vedtatt i 2015 under FNs klimakonferanse (COP21) i Paris. Målet er å begrense global oppvarming til godt under 2 grader Celsius over førindustrielt nivå, og å tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader.

Q

  • Quality of Life: Dette refererer til den generelle trivselen til individer og samfunn, inkludert helse, komfort og lykke. Bærekraftig utvikling søker å forbedre livskvaliteten uten å kompromittere fremtidige generasjoners muligheter.

R

  • Regnskapsloven: Regnskapsloven i Norge inkluderer nå krav om bærekraftsrapportering i tråd med EUs CSRD. Dette innebærer at store selskaper må rapportere om bærekraftsrelaterte risikoer, muligheter og påvirkninger.
  • Resirkulering: Resirkulering refererer til prosessen med å samle inn og behandle avfallsmaterialer for å lage nye produkter. Dette reduserer behovet for å utvinne nye råmaterialer, sparer energi og reduserer klimagassutslipp. Resirkulering er en viktig del av sirkulærøkonomien, som har som mål å holde materialer og produkter i bruk så lenge som mulig for å minimere avfall og miljøpåvirkning. Eksempler på resirkulering inkluderer omdanning av papir til nytt papir, plastflasker til fleecejakker, og matavfall til kompost.

S

  • SDG (Sustainable Development Goals): De 17 bærekraftsmålene vedtatt av FN for å adressere globale utfordringer som fattigdom, ulikhet, klimaendringer, miljøforringelse, fred og rettferdighet.
  • Sirkulær økonomi: Et økonomisk system som tar sikte på å eliminere avfall og kontinuerlig bruke ressurser gjennom gjenbruk, reparasjon, oppgradering og resirkulering.
  • Scope 1, 2, 3: Scope 1, 2 og 3 refererer til kategorier av klimagassutslipp som brukes for å måle og rapportere en organisasjons totale karbonavtrykk:
    1. Scope 1: Direkte utslipp fra kilder som eies eller kontrolleres av organisasjonen, som utslipp fra egne kjøretøy og produksjonsanlegg.
    2. Scope 2: Indirekte utslipp fra forbruk av kjøpt energi, som elektrisitet, varme og kjøling.
    3. Scope 3: Andre indirekte utslipp som oppstår i hele verdikjeden, inkludert utslipp fra leverandører, transport, avfallshåndtering og bruk av solgte produkter.
  • Supplier code of conduct: En Supplier Code of Conduct (leverandørkodeks) er et sett med retningslinjer og standarder som leverandører må følge for å sikre bærekraftig, etisk og ansvarlig praksis. Dette kan inkludere krav til arbeidsforhold, miljøvern, menneskerettigheter og anti-korrupsjon. Formålet er å sikre at hele leverandørkjeden opererer i tråd med organisasjonens verdier og bærekraftsmål.
  • Svanemerket: Svanemerket er det offisielle miljømerket i Norden, som sertifiserer produkter og tjenester som oppfyller strenge miljøkrav gjennom hele livssyklusen, fra råvareutvinning til avfallshåndtering. Svanemerket fremmer bærekraftig bruk av ressurser, gjenvinning og ombruk, og bidrar til å redusere miljøbelastningen. Det er et viktig verktøy for å sikre ansvarlig forbruk og produksjon, og støtter opp om flere av FNs bærekraftsmål.
  • Scenario analyse: En analyse av mulige fremtidige scenarioer basert på informasjon fra IPCC.

T

  • TCFD (Task Force on Climate-related Financial Disclosures): TCFD gir anbefalinger for hvordan selskaper bør rapportere om klimarelaterte finansielle risikoer og muligheter. Målet er å forbedre og øke rapporteringen av klimarelaterte finansielle opplysninger for å hjelpe investorer med å ta informerte beslutninger. I 2024, ble TCFD lagt ned og ansvaret flyttet til IFRS for oppfølgingsarbeid. Task Force on Climate-Related Financial Disclosures | TCFD) (fsb-tcfd.org); IFRS - ISSB and TCFD
  • TNFD (Taskforce on Nature-related Financial Disclosures): Taskforce on Nature-related Financial Disclosures (TNFD) er en global, markedsdrevet og vitenskapsbasert initiativ som ble etablert for å hjelpe organisasjoner med å identifisere, vurdere, håndtere og rapportere sine naturrelaterte avhengigheter, påvirkninger, risikoer og muligheter. TNFDs mål er å støtte en overgang fra natur-negative til natur-positive utfall ved å integrere natur i beslutningsprosesser og finansiell rapportering.

U

  • Urbanisering: Prosessen der flere mennesker flytter til byer og byområder vokser. Bærekraftig urbanisering fokuserer på å utvikle byer på en måte som er miljøvennlig og sosialt rettferdig, med tilgang til grunnleggende tjenester for alle.
  • Underleverandør: En virksomhet som leverer varer eller tjenester til din leverandør

V

  • Vesentlighet: Vesentlighet refererer til de aspektene av en virksomhets aktiviteter som er mest betydningsfulle for dens interessenter og som kan påvirke virksomhetens evne til å skape langsiktig verdi. I en bærekraftskontekst innebærer vesentlighet å identifisere hvilke miljømessige, sosiale og styringsmessige (ESG) faktorer som er viktigst for virksomheten og dens interessenter.
  • Vesentlighetsanalyse: En vesentlighetsanalyse er en prosess som hjelper virksomheter med å identifisere og prioritere de viktigste bærekraftstemaene de bør fokusere på. Dette inkluderer å vurdere både hvordan virksomheten påvirker miljøet og samfunnet, og hvordan miljø- og samfunnsforhold påvirker virksomheten. En dobbel vesentlighetsanalyse tar hensyn til begge disse perspektivene for å gi et helhetlig bilde av virksomhetens bærekraftsrisikoer og -muligheter.
  • Verdikjede: Dette refererer til hele kjeden av aktiviteter som er involvert i å produsere og levere et produkt eller en tjeneste, fra råvareutvinning til sluttbruker. Bærekraftig verdikjedestyring fokuserer på å minimere miljøpåvirkningen og sikre sosial ansvarlighet gjennom hele kjeden.
  • Virkemidler: Dette er tiltak eller strategier som brukes for å oppnå bærekraftsmål. Virkemidler kan inkludere lover, reguleringer, økonomiske insentiver og frivillige avtaler.

W

  • Water Footprint: Dette er et mål på det totale volumet av ferskvann som brukes til å produsere varene og tjenestene som konsumeres av en person eller et samfunn. Det inkluderer både direkte og indirekte vannforbruk.
  • Waste Management: Dette refererer til prosessen med å samle, transportere, behandle og avhende avfall. Målet er å redusere avfallsmengden, resirkulere materialer og minimere miljøpåvirkningen.
  • WEF: World Economic Forum (WEF) er en internasjonal organisasjon som samler ledere fra næringsliv, politikk, akademia og andre samfunnssektorer for å diskutere og samarbeide om globale utfordringer, inkludert bærekraft. WEF er kjent for sitt årlige møte i Davos, Sveits, hvor bærekraftige utviklingsmål og tiltak for å bekjempe klimaendringer ofte står høyt på agendaen.

X

  • Xeriscaping: En type landskapsdesign som reduserer eller eliminerer behovet for vanning. Xeriscaping bruker tørketolerante planter og effektive vanningsmetoder for å skape bærekraftige hager og grøntområder.

Y

  • Ytelsesindikatorer: Dette refererer til målbare verdier som brukes til å evaluere hvor godt en organisasjon eller et prosjekt oppnår sine bærekraftsmål. Eksempler kan inkludere energiforbruk, vannforbruk, avfallsproduksjon og karbonutslipp.
  • Ytre miljø: Dette begrepet brukes for å beskrive de eksterne miljøfaktorene som påvirker en organisasjon eller et prosjekt, inkludert luft, vann, jord og biologisk mangfold. Det er viktig å vurdere ytre miljøpåvirkninger for å sikre bærekraftig praksis.

Z

  • Zero Emissions: Dette refererer til praksisen med å eliminere alle utslipp av drivhusgasser fra en aktivitet, prosess eller produkt. Målet er å redusere karbonavtrykket til null for å bekjempe klimaendringer.

Æ

  • Ærlig handel: Dette kan referere til praksiser som sikrer rettferdighet og transparens i handel, ofte knyttet til rettferdig handel (Fair Trade), som fremmer bærekraftig produksjon og rettferdige arbeidsforhold.

Ø

  • Økologisk fotavtrykk: Dette er et mål på menneskers forbruk av naturressurser i forhold til jordens evne til å regenerere disse ressursene. Det brukes for å vurdere bærekraften i menneskelig aktivitet.
  • Økologisk landbruk: En form for jordbruk som fokuserer på å produsere mat på måter som er bærekraftige og miljøvennlige, ofte ved å unngå syntetiske kjemikalier og fremme biologisk mangfold.
  • Økosystem: Et økosystem er et samfunn av levende organismer (planter, dyr, mikroorganismer) og deres fysiske miljø (jord, vann, luft) som samhandler som en enhet. Økosystemer kan variere i størrelse fra små dammer til store skoger og havområder. De er viktige for å opprettholde biologisk mangfold og levere økosystemtjenester som er essensielle for menneskelig velferd.
  • Økosystemstjenester: Økosystemtjenester er de fordelene mennesker får fra naturen, inkludert forsyningstjenester (som mat og vann), reguleringstjenester (som klimaregulering og flomkontroll), kulturelle tjenester (som rekreasjon og åndelig berikelse) og støttetjenester (som jorddannelse og næringssykling). Bevaring og bærekraftig forvaltning av økosystemer er avgjørende for å sikre at disse tjenestene fortsetter å være tilgjengelige for fremtidige generasjoner  

Å

  • Åpenhetsloven: En norsk lov som trådte i kraft 1. juli 2022. Loven pålegger større virksomheter å være åpne om hvordan de håndterer grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i sine leverandørkjeder. Det er Forbrukertilsynet som følger opp og veileder selskaper om pliktene i Åpenhetsloven.
Kontakt

Usikker på hvor du skal starte med bærekraftsarbeidet?

Vi forstår at det kan være utfordrende å vite hvor man skal begynne. Våre erfarne rådgivere er her for å veilede og hjelpe din bedrift i gang med bærekraftsarbeidet. 

Send oss en forespørsel