​ISO 22000 og kriseberedskap

Dersom det oppstår en krisesituasjon hos en næringsmiddelprodusent er det avgjørende at virksomheten har et velfungerende system for sporing, tilbaketrekking og tilbakekalling.

Tekst: Are Lind, revisjonsleder, Kiwa

Kravene i ISO 22000 omfatter kriseberedskap og systemer for sporbarhet samt risikovurdering, kommunikasjon og kontinuerlig forbedring. Det er også definert krav til utarbeidelse av relevant dokumentasjon, både på systemnivå og i forbindelse med en hendelse. Standarden baserer seg på PDCA-syklusen og ivaretar planlegging, utførelse, kontroll og korrigering både på systemnivå og på driftsnivå.

Kundens krav og behov

Standarden krever at interessepartenes behov og forventinger blir forstått, vurdert og ivaretatt. Eksempler på dette kan være krav fra myndigheter og kunder, næringsmiddelsvindel, cybersikkerhet og kulturelle og sosiale forhold. Disse forholdene benyttes så videre i planlegging for å møte risikoer og muligheter. I ISO 22000 begrenser dette seg til å gjelde hendelser og konsekvenser som kan påvirke mattryggheten.

Intern og ekstern kommunikasjon

I en eventuell krisesituasjon hvor det kan bli nødvendig å tilbakekalle et produkt grunnet helsefare er det helt avgjørende at kommunikasjonen fungerer både internt og eksternt. Dette er viktig for at tilbakekalling skal gå så raskt som mulig, og at forbruker hurtig blir informert.

ISO 22000-standarden har detaljerte krav til hvordan kommunikasjon skal foregå både internt og eksternt.

Intern kommunikasjon kan blant annet være knyttet til endringer i produkter, nye lovkrav og endret produksjonsutstyr. Endringer som kan få avgjørende betydning for mattryggheten må fanges opp og risikovurderes av kompetent personell (for eksempel HACCP-gruppen). Velfungerende intern kommunikasjon vil kunne redusere sannsynligheten for at endringer fører til at det blir produsert helsefarlige næringsmidler.

Ekstern kommunikasjon med leverandører og kontraktører, myndigheter og forbrukere er avgjørende for å få rask kontroll dersom en krisesituasjon oppstår. Det er krav i standarden om at utpekt personell skal ha ansvar for ekstern kommunikasjon.

System for sporbarhet og kriseberedskap

ISO 22000 stiller krav til at det skal være etablert et system for sporbarhet som sikrer at råvarer, bestanddeler og mellomprodukter skal kunne spores ett trinn fram og ett trinn tilbake i kjeden. Både lovkrav og kundekrav skal identifiseres ved utarbeidelse av system for sporbarhet.

Videre skal produsenten gjennomføre egne sporbarhetstester for å verifisere at systemet for sporbarhet vil fungere ved en tilbaketrekking eller tilbakekalling av produktet. Det er også vanlig at en revisor gjennomfører tester av system for sporbarhet under sertifiseringsrevisjon.

Det skal også opprettes prosedyrer som sikrer at potensielle nødsituasjoner og hendelser som kan oppstå blir best mulig ivaretatt. Eksempler på uønskede hendelser kan være arbeidsplassulykker, bortfall av elektrisitet eller vann og terrorisme. Fungerende beredskapsplaner er avgjørende for å være best mulig forberedt i en eventuell krisesituasjon slik at virksomheten kan forebygge at hendelsen påvirker mattryggheten.

Håndtering av potensielt utrygge næringsmidler

Styringstiltak som er avgjørende for å sikre trygg mat defineres som kritiske styringspunkt (CCP) eller operasjonelt program for grunnforutsetninger (OPRP) i ISO 22000-standarden.

Et eksempel på et styringspunkt er temperatur ved varmebehandling. Dersom noe går galt i prosessen og det oppstår avvik på et CCP eller et OPRP vil dette kunne medføre at produktet blir helsefarlig.

ISO 22000-standarden krever at virksomheten skal forhåndsdefinere hvordan potensielt utrygge produkter skal håndteres. Dette innebærer også at produktet må holdes i karantene inntil det er gjennomført en evaluering av hvorvidt produkt kan frigis eller om det skal avhendes som avfall.