28 november 2018

Kjemikaliebevissthet gir tryggere arbeidsplass

Da bilforhandleren RøhneSelmer for tre års tid siden fusjonerte samtlige selskaper i ett AS med fem avdelinger, ville forhandleren sikre at prosedyrer og rutiner var i samsvar med relevante lover og regelverk. Ian Derrick, tidligere daglig leder i Asker og Bærum, fikk ansvaret for å håndtere servicemarkedet for hele gruppen. En av de første sakene han tok tak i, var kjemikaliehåndtering.

Han forteller at det første steget var å samle innkjøp av kjemikalier hos én leverandør.

- Dermed kunne vi kvitte oss med en hel skog av selgere som tilbød mer eller mindre egnede produkter, sier Ian Derrick og fortsetter:

- Etter en intern gjennomgang av sikkerhetsdatablader og rutiner for kjemikaliehåndtering kom vi fram til at vi egentlig ikke kunne slå oss på brystet og si at vi hadde full kontroll. På dette tidspunktet, for rundt to og et halvt år siden, ble vi gjort oppmerksom på at Kiwa, som allerede kalibrerte instrumenter for oss, også kunne tilby tjenester innenfor kjemikalieområdet.

- Hvilket utbytte har dere av å bruke Kiwa?

- Kiwa gjør en grundig jobb, og leverer gode statusrapporter, sier Ian Derrick.

- Det er fort gjort å bli «husblind». Det er lett å tenke at den kannen med olje har jeg gått over nå i fire uker, så da fortsetter jeg bare å gå over den. Det er ingen som legger merke til at den står der, bare den får stå lenge nok. Eksterne kan komme inn med et friskt blikk, påpeker han.

- Regelverket på dette området er ganske komplekst, så det er ikke rart at det oppleves som en utfordring å ha kontroll på alt, skyter Irene Solvang Sortland, seniorrådgiver i kjemi hos Kiwa, inn.

- Kjemikaliehåndtering er et eget fag. Når en sitter med det overordnede ansvaret, bør en være såpass ærlig at en innser at det ikke går an å være ekspert på hver eneste ting. Da må vi bruke noen eksterne ressurser for å få orden i sakene, slår Derrick fast.

Irene Solvang Sortland har til nå kartlagt kjemikaliebruken ved de ulike avdelingene. I tillegg har hun hatt de lokasjonsansvarlige på heldagskurs i sikker kjemikaliehåndtering, arrangert av NBF.

- RøhneSelmer har gjort noe veldig riktig ved å involvere ledelsen i dette arbeidet. Kjemikalieansvarlige og verneombud kan ha det tøft dersom de føler at de står alene. De får ikke nok tid, penger og ressurser, og møter gjerne liten forståelse hos brukerne, sier Kiwa-rådgiveren.

- Derfor er det svært viktig å jobbe med holdningene, poengterer Solvang Sortland, og fortsetter:

- Det kan ta tid å få alle med. Men, med kunnskap, opplæring og bevisstgjøring, kommer du veldig langt.

- Vi legger vekt på å bygge den bevisstheten i hele selskapet. Dette gjelder jo ikke bare på verkstedet eller delelageret, men overalt i bedriften, understreker Ian Derrick.

- Vi ønsker at alle har en forståelse for hva det betyr å ta et kjemikalie med inn på arbeidsplassen. Er det OK eller er det ikke OK?

- Hvordan opplever du fokuset på kjemikaliehåndtering i bilbransjen generelt?

- Det er mitt bestemte inntrykk at de store og seriøse aktørene tar dette på alvor. Det finnes selvfølgelig enkelte mindre seriøse aktører som ikke er like opptatt av kjemikaliehåndteringen og kanskje også tar noen snarveier for å spare penger. Dermed utsetter de sine ansatte for farer. Det er skremmende. Når vi ser hvilke lover og regler som gjelder, og de ressursene vi bruker på å håndtere dette, sier det seg selv at en seriøs aktør gjerne koster noe mer enn en useriøs.

En trygg arbeidsplass
Derrick legger til at RøhneSelmer også er underlagt krav om industrivern. Det er et lovpålagt krav om egen beredskap som raskt skal kunne håndtere branntilløp, personskader og lekkasjer av gass og farlige kjemikalier før nødetatene kommer. Kravet gjelder de fleste store og mellomstore industribedrifter.

- Ved å redusere muligheten for at noe uønsket skjer, unngår man også omdømmeskandaler, og ikke minst at de ansatte blir utsatt for skader og ulykker, sier Solvang Sortland.

Ian Derrick skyter inn at hovedfokuset ikke først og fremst er å kunne bestå et tilsyn.

- Det overordnede målet er å være en trygg arbeidsplass for de rundt 210 ansatte.

Redusere antall kjemikalier
RøhneSelmer har også et prosjekt der de skal kartlegge hva de faktisk kjøper av kjemikalier.

- Selskapet skal se på hva vi virkelig trenger, og hva som bare er «kjekt å ha», sier Derrick, og legger til:

- Vi ønsker et smalere sortiment. Dermed vil vi være enda sikrere på at vi har riktig verneutstyr, samt en oversiktlig mengde datablader.

- I lengden sparer man store kostnader på å rydde opp og redusere, fremhever Solvang Sortland.

- Det blir mye mindre administrasjon og vedlikehold, samt færre kjemikalier å risikovurdere.

Veien videre
For RøhneSelmer er neste skritt et fullstendig oppdatert elektronisk stoffkartotek med kvalitetssikring av sikkerhetsdatablader og risikovurdering.

- Det gjenstår fremdeles en jobb for å komme dit vi skal være. Dette er jo en prosess som stadig pågår; folk slutter og det kommer nye inn. Men, vi har kommet et godt stykke videre. Vi har ryddet opp i veldig mye og fått en bevissthet rundt dette som vi ikke har hatt tidligere.

- Jeg hadde ikke hatt tro på at jeg skulle komme i mål med dette prosjektet om jeg ikke hadde hatt Kiwa som støttespiller. Jeg er overbevist om at jeg hadde sagt «Vi tar det til neste år», dersom jeg skulle gjort dette på egenhånd, avslutter Ian Derrick.