15 januar 2018

Slik kartlegges kjemikaliene på ditt verksted

Tidligere aksjoner fra tilsynsmyndigheter mot bilbransjen har avslørt alvorlige mangler på flere punkter i kjemikalieregelverket. Her får du tips fra landets fremste eksperter på kjemikaliehåndtering om hvordan ditt verksted kan møte myndighetskravene.

Det brukes en rekke kjemikalier i bilbransjen og flere kan være direkte helse- og miljøskadelige ved feil bruk. Det er et krav at kjemikalier skal håndteres og oppbevares på en forsvarlig måte slik at helseskader, brann, eksplosjoner og andre ulykker unngås. Kjemikaliene må ha kvalitetssikrede sikkerhetsdatablader, eller i enkelte tilfeller informasjonsblader, som skal ligge i stoffkartoteket.

Denne informasjonen skal brukes aktivt i internopplæringen i kjemikaliehåndtering. Arbeidsmiljøforskriftene krever at arbeidstakerne lærer hvordan de skal bruke kjemikaliene sikkert og hvilke tekniske tiltak, personlig verneutstyr osv. som er nødvendig i de ulike prosessene. Informasjonen i sikkerhetsdatabladene er også grunnlaget for risikovurderinger som skal utføres knyttet til kjemikaliene i seg selv og alle prosessene de inngår i.

Start med en god opprydding

Irene Solvang Sortland er seniorrådgiver for kjemikaliehåndtering i KIWA og har hjulpet mange bilverksteder med å få orden på sine kjemikalier. Hennes erfaring er at en god opprydding er en god start for å nærme seg kravene i kjemikalieregelverket.

- Det første skrittet er å gjennomføre en opprydningsprosess der gamle kjemikalier og kjemikalier som ikke er i bruk avhendes, slik at antall kjemikalier reduseres så mye som mulig. I og med den gamle merkingen med oransje symboler er borte, må kjemikaliene enten kastes som farlig avfall eller så må etiketter oppdateres, og da selvfølgelig også tilhørende sikkerhetsdatablad, forteller Solvang Sortland.

Legg litt ekstra innsats i kjemikaliekartleggingen

Hun forteller at en slik kartlegging kan gjøres mer eller mindre omfattende, alt etter hvilke elementer og forhold bilverkstedet velger å inkludere i gjennomgangen.

- En kartlegging er for eksempel en god anledning til å sjekke om merkingen av kjemikaliene er på norsk slik regelverket krever, og om informasjonen på merkeetikettene samsvarer med opplysningene i sikkerhetsdatabladet. En slik kartlegging avdekker også om bilverkstedet har gode rutiner for dette, eller om f.eks. innkjøps- og mottakskontrollrutinene bør endres, forteller Solvang Sortland.

Ved å gå systematisk gjennom samtlige prosesser som finner sted på verkstedet, setter dere fokus på en rekke forhold knyttet til håndtering og oppbevaring av kjemikalier: Er det tatt hensyn til samlagring og ventilasjon? Hvordan står det til med førstehjelpsutstyr, personlig verneutstyr og brannslukningsutstyr? Hvor god opplæring har de ansatte fått i hvordan kjemikaliene håndteres og hvor de kan finne informasjon om kjemikaliene? Har de blitt informert om risikovurderinger og målinger av f.eks. luftforurensning som er blitt gjort på verkstedet?

- Hva er de vanligste avvikene dere ser hos bilverksteder?

- En gjenganger er at det ikke er tilstrekkelig ventilasjon i verkstedet, og at det foregår lakkering uten verneutstyr med lakk som kan gi permanente løsemiddelskader. Et annet eksempel er at det ofte forekommer bare en type hanske, og da gjerne engangshansker. Dette er ikke tilstrekkelig da ulike kjemikalier har ulike egenskaper, og et kjemikalie kan trenge gjennom ved valg av feil hanskemateriale og gi fatale konsekvenser. Vi har selv opplevd at søl på flasker har gått gjennom hansken, men da vi har gode rutiner for å bytte hansker, oppdaget vi det umiddelbart, forteller Solvang Sortland.

- På generell basis er vår erfaring at det er utfordrende for små og mellomstore virksomheter å ha oversikt over alle krav og plikter de har i henhold til regelverket rundt kjemikalier. Ofte er det mangler i skriftlig dokumentasjon som f.eks. for innkjøpsrutiner. Andre eksempler knyttet til mangler rundt kravet til dokumentasjon er at stoffkartotek ikke er oppdatert, at risikovurderinger mangler både på kjemikalienivå og for prosesser der det inngår flere kjemikalier, at substitusjonsvurderinger er utført, om det i det hele tatt er gjort substitusjonsvurdering, forklarer Solvang Sortland videre.

Sett kjemikaliene i system

Irene Solvang Sortland er tydelig på at det er helt nødvendig for bilverkstedene å få på plass et system som gjør det enkelt å ha oversikt over hvilke kjemikalier verkstedet bruker.

- Et slikt system vil gjøre det lettere å oppdatere dokumentasjonen fortløpende når det skjer endringer. Ved å få oversikt og kontroll på kjemikaliene er det mye enklere å etterleve kravene i regelverket. Slik kan bilverkstedet også forebygge uønskede hendelser knyttet til personskade eller skade på miljøet, som igjen kan skade omdømmet til bedriften og gi store økonomiske konsekvenser.

Ved å gjøre en opprydding i kjemikaliene, samtidig som dere oppdaterer stoffkartoteket, er dere i gang med å oppfylle forskriftskravet som sier at arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere forekomsten av kjemikalier.

En opprydning vil også danne et godt grunnlag for å forenkle vedlikeholdsarbeidet knyttet til stoffkartoteket. Arbeidet med risikovurderinger vil bli lettere fordi man har bedre oversikt over endringer i klassifiseringer, sikkerhetsdatablad og prosesser.

Dette vil være tema på et kurs som Norges Bilbransjeforbund nå setter opp med KIWA som kursholder.