Hvordan lage et miljøregnskap for bedriften

Et miljøregnskap er en systematisk vurdering av de miljømessige konsekvensene av aktivitetene til en bedrift eller en organisasjon. Formålet er å kartlegge, måle og rapportere om de miljømessige påvirkningene av virksomhetens aktiviteter, produkter eller tjenester.

Miljøregnskapet bør inneholde informasjon om virksomhetens energiforbruk, utslipp av klimagasser, forbruk av ressurser som vann og råvarer, avfallshåndtering og andre miljømessige forhold som er relevante for organisasjonens virksomhet. Resultatene kan brukes til å identifisere områder der organisasjonen kan forbedre sin miljøprestasjon og til å utvikle strategier for å redusere miljøpåvirkningene.

Hva kreves for å sette opp et miljøregnskap?

Prosessen med å lage et miljøregnskap kan variere avhengig av virksomhetens størrelse, type virksomhet og formålet med miljøregnskapet. Generelt sett vil prosessen for å lage et miljøregnskap involvere følgende trinn:

1. Identifisering av relevante miljøaspekter og miljøindikatorer: Først må virksomheten identifisere de viktigste miljøaspektene som påvirker miljøet, for eksempel klimagassutslipp, energiforbruk, vannforbruk, avfall og ressursbruk. Deretter må virksomheten velge relevante miljøindikatorer som kan måle og overvåke disse miljøaspektene.
2. Innhenting av data: Virksomheten må innhente data om sine miljøpåvirkninger ved å samle inn informasjon fra ulike kilder, for eksempel energiregnskap, avfallshåndteringsplaner og transportplaner.
3. Analyse og vurdering av data: De innsamlede dataene må analyseres og vurderes for å få en oversikt over virksomhetens miljøpåvirkning. Dette kan innebære å identifisere trender over tid, sammenligne resultater med tidligere år eller sammenligne resultater med gjennomsnittet i den aktuelle bransjen.
4. Utarbeidelse av rapport: Basert på resultatene fra analysen, må det utarbeides en rapport som beskriver virksomhetens miljøprestasjoner og miljøpåvirkninger. Rapporten bør inneholde informasjon om miljøaspektene som er målt, resultatene av målingene, og eventuelle tiltak som virksomheten har iverksatt eller planlegger å iverksette for å forbedre miljøprestasjonene.
5. Oppfølging og forbedring: Miljøregnskapet bør ikke bare være en engangsøvelse, men en del av en prosess for kontinuerlig forbedring. Virksomheten bør følge opp resultatene og bruke informasjonen til å sette mål for forbedring og implementere tiltak for å redusere miljøpåvirkningen over tid.

Det kan være nyttig å søke ekstern hjelp eller samarbeide med miljøeksperter for å sikre en grundig og pålitelig prosess for å lage et miljøregnskap.

ISO 14001 og miljøregnskap

Det finnes ulike verktøy og standarder som kan brukes til å utvikle og rapportere om miljøregnskap, for eksempel den internasjonale standarden ISO 14001 og Global Reporting Initiative (GRI).

ISO 14001 gir retningslinjer for et miljøledelsessystem. Standarden inneholder krav om å sette mål der det tas hensyn til vesentlige miljøaspekter, for eksempel energiforbruk, avfallshåndtering og utslipp av klimagasser. I den forbindelse vil et miljøregnskap fungere som et godt overvåkningsverktøy.

Andre relevante standarder inkluderer ISO 14064, som gir retningslinjer for kvantifisering og rapportering av klimagassutslipp, og ISO 14040-serien, som gir retningslinjer for kravene knyttet til livssyklusanalyse.

Det finnes også flere regionale og nasjonale regelverk og standarder for miljøregnskap, for eksempel den europeiske EMAS-standarden og det norske regelverket for klima- og miljørapportering.

Å følge standarder og regelverk bidrar til å sikre at miljøregnskapet er pålitelig og konsistent, og at virksomhetens miljøpåvirkning er sammenlignbart med andre aktørers.

Hva er forskjellen på miljøregnskap og klimaregnskap?

Miljøregnskap og klimaregnskap er ikke det samme, selv om de kan overlappe og ha noen felles aspekter.

Miljøregnskap har en bredere tilnærming og tar hensyn til alle miljøpåvirkningene av en organisasjons virksomhet, blant annet forbruk av ressurser som for eksempel vann og råvarer, avfallshåndtering, transport og annen relevant miljøpåvirkning. Miljøregnskapet kan også omfatte klimapåvirkning, men det tar i større grad hensyn til alle sider av virksomheten som har effekt på ytre miljø.

Klimaregnskap er en mer spesifikk tilnærming som setter spesielt søkelys på virksomhetens klimapåvirkning, særlig utslipp av klimagasser. Klimaregnskapet kan også omfatte tiltak for å redusere utslippene og nå konkrete klimamål.

Selv om miljøregnskap og klimaregnskap har ulike fokus, er begge nyttige verktøy for å måle og forbedre virksomhetens miljøpåvirkning. Det er også verdt å merke seg at de to tilnærmingene utfyller hverandre, og mange virksomheter har både miljøregnskap og klimaregnskap som en del av et system for miljøledelse.