Tester miljøvennlig innfyll i kunstgressbaner
Utslipp av mikroplast fra norske kunstgressbaner utgjør ca. 6000 tonn i året. (Foto: iStock)
Plastmateriale som brukes som innfyll i kunstgressbaner skaper store miljøproblemer. Nå har EU-kommisjonen vedtatt et forbud mot gummigranulat i kunstgressbaner. Men hvor enkelt er det å erstatte plasten med miljøvennlig materiale? Kiwa har testet bruken av organisk innfyll.
Plastholdig fyllmateriale, eller gummigranulat fra kunstgressbaner antas å være den nest største landbaserte kilden til mikroplast i Norge, ifølge Miljødirektoratet. Rundt regnet seks prosent av dette fyllmaterialet havner etter hvert utenfor banene. Det utgjør et utslipp av mikroplast på omtrent 6000 tonn i året.
EU-forbud mot gummigranulat
Det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) har lenge foreslått et totalforbud mot bruken av gummigranulat i kunstgressbaner over hele Europa. Nå har EU-kommisjonen stemt fram forbudet. Det er signalisert at forbudet vil tre i kraft i løpet av 2023, men lovforslaget er ikke endelig vedtatt. Det ligger an til at det innføres en overgangsperiode på åtte år etter at forbudet er blitt innført.
Fra 1. juli 2021 innførte Norge nye regler for kunstgressbaner med blant annet strengere krav til fysiske barrierer. Forskriften er viktig for å redusere utslipp av mikroplast, og gjelder for alle idrettsbaner med plastholdig løst fyllmateriale som gummigranulat. Formålet med forskriften er å hindre utslipp og spredning av mikroplast.
Oslo kommune vedtok i 2020 å kutte bruken av gummigranulat på kunstgressbaner med opptil 50 prosent innen 2024. Viken fylkeskommune har vedtatt å ikke prioritere kunstgressbaner med plastholdig fyll i fordelingen av spillemidler fra 2023.
Utfordringer med organisk fyllmateriale
Dette søkelyset på bærekraft og grønn teknologi har gjort det aktuelt å finne miljøvennlige alternativer til plastholdig innfyll. Kokos, olivenkjerner, kork, ris og bark er materialer det er gjort forsøk med.
Kiwa er en ledende aktør innen inspeksjon og kvalitetskontroll av kunstgressbaner, idrettsgulv og friidrettsbaner, og har også erfaring med testing av organisk innfyll. Gry Eian, leder for Inspeksjon Øst i Kiwa, fremhever at bruk av alternativer til gummigranulat byr på egne utfordringer.
- Et hvert materiale vil ha særegne egenskaper som påvirker funksjonaliteten til underlaget. Friksjon og støtdemping er viktig. Gummigranulat har en elastisitet som bidrar til støtdemping. Det vil ikke nødvendigvis være en egenskap som er til stede i organiske fyllmaterialer, forklarer Eian, og fortsetter:
- Et materiale som kork vil for eksempel lettere flyte opp hvis banen fylles med regnvann. Det stiller større krav til drenering av anlegget. Kork vil også lettere fryse, og innvirke på funksjonaliteten til underlaget i vinterhalvåret.
- Bruk av alternativer til gummigranulat byr på egne utfordringer, sier Gry Eian, leder for Inspeksjon Øst i Kiwa.
Tester alle typer idrettsgulv
Eian peker også på at bruk av organisk fyllmateriale med tiden vil medføre en forråtnelsesprosess.
- Det må tas høyde for om en slik prosess på sikt kan føre til skader på kunstgresset, slik at dekket må skiftes oftere enn det som er kravet i dag, sier Eian.
- Vi har flere oppdrag på baner med innfyll som ikke er gummibasert, og har etter hvert opparbeidet kompetanse på hvilke utfordringer slike materialer fører med seg. Uansett hva slags fyllmateriale som brukes, er det verdt å merke seg at jo mer man får testet underlaget før dekket blir lagt, jo flere potensielle problemer kan unngås.
Eian understreker at Kiwa har kompetanse innen testing og sertifisering av flere typer idrettsgulv.
- Vi tester blant annet friidrettsdekker, innendørs idrettsgulv og tennisbaner. Kiwa har lang erfaring med testing i henhold til myndighetspålagte krav, og er en av aktørene som utarbeider gyldige testrapporter i henhold til Kulturdepartementets retningslinjer, avslutter Eian.
Les mer om Kiwas tjenester innen testing og inspeksjon av sportsdekker her.