God kjemi på 1-2-3
Foto: iStockphoto
Denne artikkelen ble først publisert i Renholdsnytt, utgave 4/2019. Skrevet av Trond Erik Hillestad.
Selv om det viktigste er at rengjøringsmidler brukes trygt i praksis, er det enkelte arbeidsgivere som sliter med de mer formelle aspekter rundt kjemikaliehåndtering.
Johan Kolseth Rian, konstituert leder for Kjemi-gruppen i Kiwa, er generelt imponert over renholdsbransjen:
- Renholdere har evnet å endre mye av arbeidsmetodikken etter at mikrofiberen kom. De er blitt mye flinkere til å bytte fra farlige kjemikalier til mindre farlige, bruke pH-nøytrale såper, ofte bare vann eller rengjøre tørt. Dessuten er det økende fokus på riktig bruk og risikovurdering, fastslår han.
Kiwa hjelper blant annet bedrifter med å få kontroll på sine kjemikalier og innføre gode rutiner for trygg bruk.
Sjekk det du allerede har
Rian erfarer at noen arbeidsgivere sliter mest med det formelle.
- Selve nøkkelen til kunnskap om kjemikaliene ligger i sikkerhetsdatabladene, sier han.
- For arbeidsgivere som ønsker å få det formelle på stell, anbefaler jeg å begynne med en intern gjennomgang av disse.
Databladene inneholder informasjon om egenskaper ved farlige kjemikalier og hvilke vernetiltak som anbefales. De skal følge med fra leverandør når du kjøper kjemikalier til bruk i arbeid, enten i fysisk eller elektronisk format.
- Det er et ganske omfattende regelverk rundt sikkerhetsdatablader, så det er ikke så rart at mange ikke helt får det til. Ikke desto mindre er det essensielt at databladene er av god kvalitet, at renholderen vet hvor de er og hvordan hun/han skal lese dem.
Hele kjeden har ansvar
Kiwas inntrykk – for alle bransjer – er at det fortsatt finnes datablader og faremerking som ikke er så god som den bør være. Mange arbeidsgivere som har hatt Arbeidstilsynet på besøk, erfarer at grunnlaget ikke har vært OK, og henvender seg deretter til Kiwa eller andre for å få hjelp.
- Leverandøren har det fulle ansvar for opplysningene som legges inn i sikkerhetsdatabladet. Denne skal kvalitetssikre opplysningene før kjemikalien kan sendes ut på markedet, sier han.
- Det som kanskje er mindre kjent, er at også bedriften som skal ta dem i bruk, skal gjennomføre en kvalitetskontroll av sikkerhetsdatabladet.
En slik kan være såpass enkel at bedriften sjekker at alle nødvendige opplysninger er til stede og at de virker fornuftige. Faktisk skal det utføres en viss kvalitetssjekk i hele forsyningskjeden, også fra den enkelte bruker av kjemikalier, som er ansvarlig for å lese sikkerhetsdatabladet før kjemikalien benyttes.
Auto-oversettelse ikke bra nok
De fleste sikkerhetsdatablader holder høy standard, men slett ikke alltid. Rian gir flere tips om hva arbeidsgivere bør se etter når de kvalitetskontrollerer.
- Alle sikkerhetsdatablader skal være lett forståelige og på det nasjonale språket. Vi har eksempler på at utenlandske datablader er gjort om til dårlig norsk ved hjelp av Googles automatiske oversetter. I Kiwa har vi også sett tendenser til at kjemikalier merkes på engelsk, sier han.
- De som importerer til Norge, skal sørge for at databladene fanger opp alle krav som ligger på nasjonalt nivå.
Rian utdyper:
- Enkelte leverandører fra blant annet USA og Storbritannia har manglet informasjon om verneutstyr og om trygg og forsvarlig bruk. Vi har sett tilfeller av dette også i renholdsbransjen. Bruksanvisning for trygg bruk skal være med, fastslår han.
Andre typiske feil
Rian gir flere eksempler på typiske mangler i sikkerhetsdatabladene.
- I Norden er det veldig fokus på hansker og verneutstyr. Dette skal egentlig være på plass også ute i Europa, men vi er mye mer «på» her i nord.
- Grenseverdier sier hvor mye du maksimalt kan eksponeres for av en kjemikalie. Verdiene kan være forskjellige fra land til land, det er den norske verdien som skal stå i databladene. Og distribuerer du årlig mer enn 100kg av et farlig kjemikalie, skal det ha et deklarasjonsnummer, noe som ofte mangler.
- Hvis du bestiller kjemikalier fra en leverandør som tilsynelatende ikke har kontroll på eller interesse av sikkerhetsdatabladene, skal du være ekstra oppmerksom. Da må du som arbeidsgiver kanskje selv utarbeide datablader, eller gå til eksterne aktører for å få det laget. Vi i Kiwa har mulighet for å gjøre nettopp dette og vi får flere slike oppdrag, sier Rian.
Det viser at man ikke alltid skal ta leveransen for god fisk.
Sjekk oppdateringer
Sikkerhetsdatablad skal, som de fleste vet, samles i et såkalt stoffkartotek. Er det mange som mangler slike?
- Utfordringen ligger sjelden i at det mangler, men heller i å holde det levende. Mange har fortsatt kartotek i papirform, noe som er tillatt, men det er ofte vanskeligere å holde det oppdatert.
- Det krever tid og ressurser å vedlikeholde et kartotek. Den i bedriften som har dette ansvaret, har ofte andre gjøremål i tillegg. Når vi hjelper bedrifter å risikovurdere, ser vi at det ofte svikter litt på nettopp å holde kartoteket oppdatert.
Må komme fra toppen
Når det gjelder ansvar, er det øverste leder som har ansvaret for at kjemikaliene brukes slik at skader ikke oppstår. Denne kan gjerne delegere de praktiske oppgavene til en HMS-ansvarlig, men det er fortsatt øverste leder som har ansvaret. Toppleder har også ansvar for at den HMS-ansvarlige har hovedopplæring.
- Holdningene til topplederen har mye å si for arbeidet med sikkerhetsdatablader og stoffkartotek. Det er snakk om å ha en god internkontroll der roller og ansvar er tydelig fordelt. Starter det ikke på toppen, er det vanskelig å få det nedover, sier Rian.
Ikke lag cocktail
Det sies i blant at den og den kjemikalien er ufarlige. Rian synes det er bedre å ta utgangspunkt i at ingen kjemikalier er ufarlige. Det kan nemlig være veldig vanskelig å vite hvordan de reagerer opp mot andre typer kjemikalier.
- Vår generelle holdning er at du aldri bør blande ulike kjemikalier. Selv om to stoffer tilsynelatende kan være uskyldige hver for seg, så skal du vite hva du gjør.
- Når du blander to kjemikalier, kan du få det vi kaller en cocktail-effekt. Det betyr at den skadelige effekten blir større enn forventet.
Den klassiske faren i renholdsbransjen er å blande klorholdige rengjøringsmidler med ammoniakk. De fleste renholdere kjenner heldigvis godt til dette, slik at det sjelden skjer ulykker. Litt avhengig av konsentrasjon, frigjøres det klorgass, som er livstruende.
Ønsker du å vite mer om kjemikalieavdelingen i Kiwa sitt tilbud? Les mer her: